Næringslivet kan – og må – bidra til å inkludere flere

Nordmenn undervurderer omfanget av utenforskapet

Under arrangementet lanserte Prosjekt Mandag en rykende fersk

nasjonal befolkningsundersøkelse gjennomført av YouGov, om nordmenns kjennskap og holdninger til utenforskap.

Undersøkelsen avdekker et betydelig kunnskapshull. Hele 58 prosent tror at færre enn 300 000 personer i arbeidsfør alder står utenfor arbeid, utdanning eller opplæring i Norge. I realiteten er tallet fortsatt i overkant av 700 000 personer, ifølge ferske tall fra NAV.

Samtidig mener 56 prosent at arbeidsgivere i liten eller svært liten grad er flinke nok til å se verdien i kandidater med en annerledes bakgrunn.

Frykten for selv å bli valgt bort i arbeidslivet er også utbredt. Hele 75 prosent er bekymret for at arbeidsgivere skal vurdere dem som for gamle, mene at de mangler riktig utdanning eller erfaring, reagere på hull i CV-en eller tenke at de ikke passer inn sosialt.

Når rundt én av fem personer i arbeidsfør alder står utenfor arbeidslivet, er dette noe som berører svært mange av oss. De fleste kjenner sannsynligvis noen i familien eller vennekretsen som har opplevd å stå utenfor – eller har kjent på det selv.

Næringslivet må være en større del av løsningen

Utenforskapet har vært stabilt høyt over flere år, til tross for at det hvert år brukes betydelige offentlige ressurser på arbeidsmarkedstiltak.

Mange arbeidsgivere gjør allerede mye for å inkludere flere, men samlet sett er innsatsen fortsatt ikke tilstrekkelig. Skal vi lykkes bedre, må næringslivet i enda større grad bli en del av løsningen.

Til arrangementet hadde vi derfor invitert ledere fra virksomheter av ulik størrelse og fra vidt forskjellige bransjer for å dele sine perspektiver og vise hvordan arbeidsinkludering kan gjennomføres i praksis.

Arbeidsinkludering handler også om konkurransekraft

Tor Rønhovde, CEO i Compass Group Norge, fortalte hvorfor arbeidsinkludering er viktig for ham som toppleder i et stort konsern med mer enn 10 000 ansatte – og hvorfor han mener næringslivet bør gjøre mer.

Det handler om samfunnsansvar, men også om virksomhetenes fremtidige konkurransekraft. I årene som kommer vil en stadig større andel av befolkningen gå ut av arbeidslivet, samtidig som behovet for arbeidskraft øker. Skal norske virksomheter ha tilgang på den kompetansen og arbeidskraften de trenger, må vi bli langt flinkere til å se og ta i bruk den arbeidskraftsreserven som finnes blant mennesker som i dag står utenfor.

IKEA rekrutterer fra hele søknadsbunken

Monica Bogstad, People, Communications & Sustainability Manager i IKEA, fortalte hvordan IKEA arbeider bevisst for å sikre at medarbeiderne gjenspeiler mangfoldet blant kundene.

I stedet for bare å lete blant de mest opplagte kandidatene øverst i søknadsbunken, utfordrer IKEA seg selv til også å se etter potensial hos kandidater som lettere kan bli oversett.

Kundene representerer et stort mangfold av kulturer, språk, erfaringer og funksjonsvariasjoner. Da er det også en styrke at medarbeiderne har ulike bakgrunner, snakker forskjellige språk og kan forstå ulike behov.

Gjennom programmet Broen til jobb har IKEA dessuten i ti år arbeidet målrettet med å hjelpe nyankomne flyktninger inn i arbeidslivet.

Sosial bærekraft som forretningsmodell

Frode Granlund, daglig leder i Plantefryd og seriegründer, viste hvordan sosial bærekraft også kan bygges direkte inn i en kommersiell og skalerbar forretningsmodell.

Plantefryd samarbeider med arbeidsinkluderingsbedrifter over hele landet. Samarbeidene skjer på kommersielle vilkår og inngår som en del av selskapets ordinære verdikjede.

Granlund fortalte samtidig at den sosiale profilen har blitt et viktig konkurransefortrinn. Virksomheter som ønsker å ta større sosialt ansvar, men som ikke nødvendigvis har mulighet til å inkludere gjennom egne ansettelser, kan bidra gjennom hvilke leverandører de velger.

Inkludering gjennom innkjøp og leverandørsamarbeid

Fredrik Haukland Flom, eiendomssjef utemiljø i Mustad Eiendom, fortalte om samarbeidet med arbeidsinkluderingsbedriften OPT – Oslo Produksjon & Tjenester – i Lilleakerbyen.

OPT utfører blant annet tjenester knyttet til innsamling og håndtering av avfall fra butikkene på CC Vest. Samarbeidet bidrar ikke bare til arbeid og aktivitet, men oppleves også som et positivt bidrag til trivsel og arbeidsmiljø blant leietakere og butikker i Lilleakerbyen.

Eksempelet viser hvordan virksomheter kan bidra til arbeidsinkludering også gjennom innkjøp og valg av leverandører – ikke bare gjennom egne ansettelser.

Fra sommerjobb til konsernsjef

Stian Nalum Tvetene, CEO i Treschow-Fritzøe AS, fortalte om sin egen reise fra sommerjobb til konsernsjef og om betydningen av å få muligheter i arbeidslivet.

Treschow-Fritzøe er et investerings- og industrikonsern med virksomhet innen blant annet skog og naturressurser, eiendom, byggevaredistribusjon, steinindustri og fornybar energi.

Konsernet var også sentralt i etableringen av Sammen for livet, som arbeider for å få innsatte og tidligere straffedømte over i ordinært arbeid. Sammen for livet fungerer som et bindeledd mellom kriminalomsorgen, NAV og arbeidsgivere og viser hvordan næringslivet kan bidra til å gi mennesker som ellers kan ha store utfordringer med å komme inn på arbeidsmarkedet, en ny mulighet.

Det finnes mange veier til et mer inkluderende arbeidsliv

Samtalen under Arendalsuka viste først og fremst én ting: Det finnes ikke én oppskrift på hvordan næringslivet kan bidra til arbeidsinkludering.

En stor arbeidsgiver kan åpne rekrutteringsprosessene for flere. En mindre virksomhet kan bygge sosial bærekraft inn i selve forretningsmodellen. En eiendomsaktør kan bruke innkjøpsmakten sin til å skape arbeidsmuligheter, mens andre kan bidra gjennom samarbeid, kompetanse, mentorordninger eller ved å åpne døren for mennesker som trenger en mulighet.

Felles for virksomhetene som deltok, er at de har valgt å gjøre noe.

Skal vi lykkes med å redusere utenforskapet i Norge, trenger vi langt flere virksomheter som gjør det samme.